Kunstsilo –Vinner av Betongtavlen 2024

Kunstsilo ble utlyst som en åpen internasjonal arkitektkonkurranse med over 100 deltagere. Det var høy vanskelighetsgrad i konkurransen der en kornsilo skulle bli museum og kaiområdet rundt siloen skulle bli et nytt og attraktivt byrom. Mestres Wåge Arquitectes løste dette med et elegant og godt byplangrep hvor plasseringen av ny bebyggelse danner to skjermede uterom på hver sin side av den diskret plasserte Kulturskolen.  

Konseptet med å lage et kutt midt i siloen er formidabelt både som arkitektonisk grep og som ingeniørkunst. Kuttet forteller oss som publikum hvordan siloen er bygget opp konstruert. Samtidig dannes et nesten sakralt rom. Kunstsilo får en planløsning som minner om en basilika med hovedrommet i midten og med sideskip som rommer øvrige funksjoner som utstillingsarealer, garderober, kafe og butikk.  

Transformasjon av en verneverdig bygning er ingen enkel øvelse, dette er balansekunst hvor opprinnelig strukturer bør forbli lesbare samtidig med at det nye kan fungere optimalt. Kunstsilo er et usedvanlig godt eksempel på bevaring gjennom bruk, hvor en har unngått en konservativ konservering, men heller forsterket byggets opprinnelige kvaliteter gjennom transformasjon.  

Bygningen er blitt et monument og den opprinnelige arkitekturen er ivaretatt. Siloens sylinderformer er synlige og lesbare både fra utsiden og innsiden. Det er også byggets opprinnelige proporsjoner.  Selv om siloen og lagerbygget er forlenget er proporsjonene de samme. De nye tiltakene relaterer seg til den opprinnelige strukturen og følger opprinnelig aksesystem og sporene etter de gamle åpningene markeres og samspiller godt med de nye.  

Teknisk er transformasjonen krevende. For å holde sylindrene sammen etter at de er kuttet over flere etasjer er det montert stålstag som låses i nye betongklosser inne i sylindrene. Skyggespillet som oppstår som et resultat av disse nye elementene forsterker den arkitektoniske opplevelsen og gjør det bare enda flottere. Spor etter dekkene som er fjerner i første etasje er fortsatt lesbare i betongen som står igjen. Et fåtall sår i betongen er pleiet for å bevare lesbarheten, men røffheten er i all hovedsak bevart, og står i flott kontrast til nye raffinerte innredningselementer som trapp og andre elementer i treverk. For å ivareta akustikken er det benyttet akustisk puss inne i sylindrenes øvre del, over kuttflaten. Det var teknisk utfordrende å sikre at siloen tålte transformasjonen. Selve silokonstruksjonen er forsterket gjennom bruk av glideforskaling på utsiden av sylindrene. Denne påstøpen måtte henge sammen med de nye fundamentene.  

Forlengelse av sylindrene, som danner takterrassen utenfor baren i øverste etasje er vakkert løst. Sylindrene er forlenget, men med et transparent glass-sjikt. Serien av de skråstilte glassene følger skigardsprinsippet. Dette gir god vindskjerming og hindrer samtidig at det oppstår turbulens på takterrassen.  

Det er imponerende å komme i havn med et slikt mesterverk innenfor en relativt stram økonomisk ramme. Det er tydelig at dette er et resultat av god prosjekteringsledelse og ikke minst arkitektenes eget driv om å sikre koordinering mellom alle fag underveis i prosjekteringer.   

Det er en stor glede å tildele Kunstsilo Betongtavlen 2024